Diva tur, 10-mila og EM

Maimåned har så vidt komme i gang, og likevel har jeg unnagjort 2 av 4 viktige begivenheter. Den første runden i verdenscupen var første stopp, og det har vi allerede pratet om. Neste stopp var en liten svipptur over grensen til Tsjekkia. Siden jeg allerede var nede i området, syntes jeg det var fornuftig å ta noen treningsdager i relevant terreng til EM.

EM er rett rundt hjørnet. Det er litt over 2 uker til jeg står på startstreken for å løpe langdistansekvalifisering. Det er en distanse jeg aldri har løpt i mesterskap. Jeg har vært livredd for lang. Det er langt. Det er tungt. Jeg har ikke følt meg god nok. I fjor tok jeg heldigvis tak i dette, og det er deilig å kunne si at jeg nå føler jeg mestrer også denne distansen.

De siste dagene har jeg vært på tur med divalandslaget. Det har gått veldig fint. Ikke mye divariver å skrive hjem om. Jeg fikk med meg 6 o-tekniske økter før vi nå har vendt hodet tilbake til Norge. Det ble i utgangspunktet gjennomført 2 ulike typer trening; korte strekk for mellomtrening og veivalgsutfordringer for langdistansetrening. Jeg synes jeg har behersket begge deler så godt jeg kunne. Jeg synes det er utrolig tricky å avgjøre hvor langt rundt man kan løpe for å spare høyde/løpe på sti, kontra å løpe en mer rett på løsning. Nå har jeg fått god input på hvor det er fint å løpe og hva jeg skal holde meg unna. Å telle kurver har jeg i allefall lært meg J Formen er enn så lenge veldig god, så nå håper jeg at jeg endelig kan stille til start i et mesterskap med skarp form både fysisk og mentalt!

Når helgen nå snart er omme skal jeg legge vekk EM forberedelsene og flytte alt fokus mot ett av årets store klubbarrangementer. 10-mila avgjøres om en uke, og jeg har fått en veldig spennende oppgave. Vi stiller med 2 knallsterke lag og jeg gleder meg kjempemye til å løpe på lag med HSK jentene. Lagene kommer nok ut over helgen, inntil det er det bare å vente i spenning.

Nå ser jeg frem mot en rolig helg i Halden med mye netflilx, smoothie og soffatid. Lykke til til alle som løper NM sprint. Jeg angrer litt, men akkurat nå er det viktig å se det store bildet, og da er det best for meg å bli hjemme.

Love Ida

Sesongstart for realz

Hei hvor det går. Det er ikke langt fra topp til bunn. Mer om det senere.

Jeg kunne ta med meg gode erfaringer fra de norske testløpene forrige helg, da jeg reiste til Polen for å konkurrere i World Cup. Jeg løp tekniske veldig stabilt og greide å løpe flere konkurranser på rad på samme nivå.

Ut på tur aldri sur

Å konkurrere nasjonalt kontra internasjonalt er likevel veldig forskjellig, i hodet mitt.

Det prøver vi å forandre. Et o-løp er et o-løp uansett hvem man løper mot. Konkurrentene kan jeg jo ikke gjøre noe med. Jeg skal gjøre mitt løp og når alle er i mål, får vi fasiten på hvor langt det holdt på resultatlisten. Egentlig er ikke resultatlisten så viktig. Akkurat nå er det prestasjonen som er det viktigste. Det er lenge igjen til VM, men litt kortere til EM. Å kunne løpe jevne og gode løp hele sesongen er noe av det viktigste for meg i år. Det er ikke lenger stas å ha full klaff i 1 løp, og de 10 ande går skeis. Nå skal jeg få hodet til å samarbeide, så tar vi det fra det. 

Polenreisen kunne strengt tatt startet bedre. Av en eller annen grunn må kroppen min ha trodd at jeg hadde reist over flere kontinenter og tidssoner, for så sliten føler jeg meg sjelden. Det ble ingen trening første dag. Dag 2 og dagen før mellomdistansen kom jeg meg en tur ut på kart, men en dårligere trening skal du lete lenge etter. Bom bom bom. Hvor dårlig skal det gå an å være. Jeg skjønte ingenting av vegetasjonen, retningen var dårlig og kroppen var svak. Heldigvis har jeg verdens beste lagvenniner og Egil. Oppmuntringene kom fort, og jeg kunne legge det bak meg.

Beste gjengen på tur

Pipen fikk en helt annen lyd da jeg fikk løpt en runde på oppvarmingskartet dagen derpå. Vegetasjonen satt, retningen var bedre og kroppen gav positive tilbakemeldinger. Nervene kunne jeg kjenne på, og respekten for terrenget var fortsatt der, men jeg var klar for start.

Løpet gikk bra. Jeg kom fort inn i det og løp sikkert gjennom. Hver gang jeg tenkte at jeg burde presse meg hardere, så greide jeg å fokusere på teknikken. Slik tror jeg at jeg unngikk å gjøre store feil. Jeg hadde fokus på meg selv, og min egen teknikk. Det er nok en litt defensiv innstilling til løpet, men akkurat nå er dette akkurat det jeg trenger. Noe tidstap ble det, men det trenger jeg ikke å ramse opp her. Veldig gledelig var det at et helt normalt Ida-løp hold til topp 10 mot verdenseliten.

Et skikkelig Ida spesial ansiktsuttrykk

Sprinten var det aldri tenkt at jeg skulle løpe. Jeg fikk en fin dag på hotellet med mye netflix og avslapping. En skikkelig deilig dag.

Sprintstafetten burde jeg vel skrive litt om, men jeg blir bare deprimert. Jeg er sint og skuffet, samtidig som jeg har mange gode forklaringer for at det gikk som det gikk. Selvfølgelig kan jeg si at jeg ikke taklet en så teknisk sprint pga mangel på sprint trening (les 2 sprinttreninger siden juli). Men det vil være feil. Jeg taklet ikke presset jeg la på meg selv. Jeg greier ikke å se mitt eget nivå og fokusere på meg selv. I stedet blir det fokus på hvor gode alle de andre er og hvor de løper. Jeg har kommet langt i det mentale arbeidet, men er ikke utlært. Dette var et lite set-back, men jeg skal ikke la meg knekke.

Flott gjeng på tur!

Nå sier jeg farvel til en langhelg med både oppturer og nedturer, og vender nesen mot neste mål.  Jeg har fått skyss med det danske landslaget til Tsjekkia og en liten EM forberedende samling. Her skal jeg møte Olav, Magne, Carl og Jo for å terpe litt på kontinental teknikken. Jeg ser frem i mot siste tøffe treningsuke før EM med mange tøffe tekniske økter.

Takk for bildene Emma!

Gode unnskyldninger 2.0

Ja, jeg har en veldig god unnskyldning for å ikke ha blogget på en stund. Nemlig, kabelen har vært ødelagt, og jeg har ikke kunne overføre bilder. Ingen bilder = krever bedre tekst= noe jeg ikke gidder = ikke noe innlegg. Eller, så er det bare latskap… Er nok heller det siste.

Det begynner jo å bli en stund siden siste innlegg, så en liten oppdatering er vel på sin plass. Treningen i vinter har i det store og hele gått veldig bra. Jeg har fått trent mengde, mye o-teknikk og fine hardøkter. Jeg har vært på 4 samlinger, der jeg har kunnet delta for full maskin på 3 av 4. Dessverre ble det litt for mye småskader i starten av mars, at det ble litt mye klabb og babb i treningen. Treningssamlingen i Danmark med landslaget i mars endte med 4 dager uten trening. Den påfølgende uken i Århus fikk jeg derimot bygget meg opp, og var klar for å kjøre på den siste måneden før sesongstart. En konkurransehelg i VM-relevant terreng i starten av april gav meg gode tilbakemeldinger om at jeg var på rett vei.

I aksjon på testløpene

Alltid en ny reise

Forrige helg startet sesongen så smått med 3 løp i Norgescupen (testløp). Etter 3 vellykkete løp ble jeg tatt ut til å representere Norge i første world cup runde og Europeisk Mesterskap i slutten av mai. Førstkommende helg skal jeg løpe mellomdistanse og sprintstafett, mens konkurransekabalen ikke er helt spikret for EM. Mest sannsynlig blir det bare løp i skogen.

Nå sitter jeg på flyet til Polen med en spent gjeng utøvere. Deriblant meg selv;-). Siste harde trening ble gjennomført i går, og jeg fikk gode svar. På tross av ikke helt restituerte bein etter helgen, kunne jeg løpe standardintervallen min på omtrent samme nivå som i fjor i mai-tider, hvilket lover godt. Jeg håper den tunge følelsen i beina slipper taket med to rolige dager, før vi skal i gang på lørdag.

Jeg er hvert fall positiv!

Langtur

Endelig har det blitt tid for de gode langturene i Høiåsmarka. Denne uka ble det langreiste selskap med Ane fra Århus og Dæhli fra Moss. 

Det ble selvsagt obligatorisk stopp i Høiåstårnet. 

Fikk meg også en tur til tårnet forrige ule. 

Mellom disse to turene har vi hatt vinterferie besøk fra Eikenosa. Jeg hadde sett frem til mange fine økter med Ingrid, men noe tullete greier skjedde med foten og ankelen, så det ble med den ene o intervallen. Det var uansett en kjempefin uke!!

Landslagssamling Spania

Etter 2015 sesongen fikk jeg tilbud fra Norsk Orientering om å igjen være del av landslaget. Etter å ikke ha fått tilbud de 2 siste sesongene, på tross av  topp 10 resultater i WC, var det hyggelig å få være med igjen. Vi er 3 jenter (Kamilla, Emma og jeg) som er del av en hospiteringsgruppe som fikk tilbudet om å være med på samlingene gjennom vinteren.

Første samlingen på programmet var et 10 dagers opphold i Spania. Lørdag for litt over en uke siden reiste vi fra kulden, ned til Malaga og videre vestover til skogsområdene rundt Barbate. Det var dessverre ikke så mange av jentene som av ulike grunner kunne delta, men Mari, Silje og jeg har fått god matching og hatt en hyggelig samling sammen.

Før avreise var jeg ganske usikker på hvor jeg stod. I Sør Afrika fikk jeg trent bra, men formen var ikke særlig god. Det gikk likevel fremover uke etter uke. De tre ukene etter hjemreise gikk veldig bra, og jeg merket at kropp og hodet var på vei tilbake dit jeg avsluttet i sommer. I Spania fikk jeg gode svar både teknisk og fysisk. Selv om man ikke skal sammenligne så mye med andre, så var jeg godt fornøyd med å kunne henge med Silje og Mari på høyøktene. Silje var sterkest på stafettøkten, som var en svak trening for min del. Det var alt for høy fart for mine orienteringsferdigheter om dagen, så alt ble bare tull og vas. Mellomdistansen var med etter min smak med veldig teknisk orientering og vanskelig fremkommelighet. Siste hardøkt var en forkortet langdistanse og der fulgte vi hverandre helt til målstreken. På siste post ledet Silje med 10 sek, men pga dårlig trase for hennes del til målet, så kunne jeg innkassere seieren med 20 sekunder.

I tillegg til gode og lange hardøkter, har det også blitt trent godt med mengde. Mari og jeg har gått 2 fine langturer på rulleski, men bortsett fra det har det har de fleste øktene blitt gjort i skogen. Jeg er godt fornøyd med hvordan jeg har taklet den store mengden med o-teknisk trening. Det har ikke blitt mye av dette det siste halve året, men noen økter etter jul gjorde meg litt forberedt hvert fall.

Nå sitter jeg på flyet hjem til Norge. Jeg krysser fingrene for at temperaturen er akseptabel for litt rolige økter ute, men regner med at det blir noen hardøkter på mølle fremover. Noe sier meg at jeg kommer til å angre litt på at jeg ikke ble igjen i Spania med Olav. Det er uansett ikke lenge til neste tur, som går til Portugal i starten av februar, så skal bli godt å få noen dager hjemme.  

Klem Ida

ps. alle kartene fra samlingen ligger her i kartarkivet.

pps. bilder kommer når internettet er bedre

God jul og godt nyttår

Nå har det gått en uke siden vi landet på norsk jord. Fraværet av oppdatering på bloggen er for første gang ikke på grunn av skade eller sykdom, men på grunn av hard trening og lite overskudd. Den beste grunnen synes nå jeg.

Treningsoppholdet i Dullstroom ble en skikkelig suksess. Jeg kunne trene mer enn på en god stund og ikke minst løpe mer. Uke 1 ble det 120km og 15t, uke 2 ble det 100km (5 løpedager) og 16,5t og uke 3 ble det 120km og 17,5t trening. Rulleskiturene ble gjennomført i litt mer forsiktig stil enn den første.

Siste harde treningsøkt før hjemreise. 

Halvveis i oppholdet fikk vi selskap av Anni-Maija, Jarkko og Sabine. Det var kjempehyggelig å kunne være litt flere på tur.

Strong and beautiful. 

Hjemme i Halden ankom søsknene en etter en den 23. desember. Ane fra Århus, Petter fra Rio de Janeiro (han tok en liten svipptur dit gitt) og Astrid var på plass i godt humør da hun nettopp hadde gjennomført sin siste vasking på Høiås...

På juleaften "morgen" var vi for første gang ever 4 av 4 søsken ute på treningstur sammen. Undertegnede i klart dårligst form etter lang reise. Fotoshoot er det alltid tid til. 

Olav reiste rett til Eikenosa etter samlingen i Sør Afrika, så jeg tillot meg å ha samme antrekk som i fjor. 

Juleselfie 2013 

Parbilde 2014

Juleselfie 2015

Godt nyttår fra meg

Hvile

Etter 7 dager på rad med løping og soling sa både sunn fornuft, ankelen og en mørk rosa mage/skulder/bein/armer region i fra om at det var på tiden med en dag fri.

Jeg tok på meg singletten, satt på meg rulleskia og håpte på det beste da jeg prøvde å henge meg på Mari på rulleskiøkt. Det var stort sett vellykket.Jeg startet med å knekke piggen på den ene staven etter 10 min, men etter et lite pit stop i heimen var vi på'n igjen.

Vi kom godt igang og det føltes bra, men må innrømme jeg var litt utenfor komfortsonen da vi suste nedover første bakke i 50 km/t. Ikke en fart jeg er godt vant med. Olav hadde på forhånd sagt at denne bakken burde jeg ta av meg skia og jogge ned, men nei, ikke denne jenta. Jeg lever fortsatt og gjør det igjen om jeg må. Kanskje ikke i hockey neste gang...

Vi gikk 2t og er godt fornøyde.


En liten middagslur, litt mat og en massasje senere var vi på gang igjen.

Sykkelselfie

Jobber for beachbody 2016

Hjemmelaget slynge

Selv om det ikke ble noe løping i dag, så ble det en knall bra treningsdag!

Varmebølgehilsen fra Ida